februar 9, 2010

Om små panikkanfall i hverdagen…

*Gjenforteller et foruminnlegg jeg la inn på sånn der terminforum, men som jeg ser at egentlig er et blogginnlegg…*

Jeg har begynt å innse at når denne graviditeten er ferdig så kommer det til å være enda et lite menneske i dette huset… Jeg vet jo hvordan det foregår med graviditeter altså, at det er et barn man lager og ruger på, men så var det det med å faktisk skjønne det, og forstå det og se det for meg… Jeg har jo en liten fra før, og en stor fra før, og det har rett og slett vært såpass hektisk her i hele graviditeten at det har liksom ikke slått ordentlig inn enda at det er ikke bare sånn at man slutter å være gravid, nei, om noen uker så er det en liten baby her som kommer til å trenge mat og bleier og kos og oppmerksomhet og HVA GJØR JEG DA MED DE TO JEG HAR FRA FØR SOM TRENGER LIKE MYE OPPMERKSOMHET SOM FØR???

Og vi gleder oss til Rusket kommer altså, men noen ganger så bare kjennes det sterkere at det kommer til å være et annet menneske her.

Og en baby er et eget menneske helt fra starten av, jeg lurer sånn på hvordan det blir, blir det en sånn rolig en som nummer to er, som bare koser og ligger stille og nyter livet og spiser og sover og har det generelt bra for det meste, eller blir det en sånn som første som hadde kolikk og var svært aktiv, rullet rundt begge veier før hun var fire måneder, datt ut av sengen da hun var syv måneder, satt seg opp selv, krabbet, reiste seg og gikk da hun var ti måneder, som hadde det så travelt med å bli stor at jeg knapt kan huske at hun har vært i ro i det hele tatt?

Og hvordan blir det for han som blir to år i april, kommer han til å føle seg sveket, blir han lei seg, vil han like babyen? Nå som vi snakker om babyen i magen, og spør ham om den skal komme ut kniper han på magen min og sier baby ut VEKK! Og han påstår at det er tante sin baby som er i magen min. Storesøster gleder seg, men husker hun egentlig hvordan det var da lillebror ble født for snart to år siden? Husker hun hvordan hun ble lei seg fordi vi hadde mindre tid til henne, og husker hun de følelsene hun hadde som ikke var gode, og som hun følte var gale og derfor ikke fortalte oss om?

Jeg har allerede dårlig samvittighet for de to vi har fra før, at den nye babyen kommer til å “stjele” oss fra dem, spesielt for han minste som har blitt så utrolig kosete siste månedene. Som elsker å sitte på fanget, og å ligge på magen min og kose med smykket jeg alltid har på, som ikke kan få nok av nærhet og klemmer, og som trenger masse nærhet. Eldstejenta og jeg har funnet vår arena som bare vi har, og der pappa og lillebror ikke deltar – i stallen. Der er vi sammen flere ganger i uka, og hun vet at jeg elsker å følge henne dit og være sammen med henne der.

Og hva om bekkenløsningen min IKKE FORSVINNER ETTER FØDSELEN? Hva gjør jeg da? Jeg gleder meg sånn til å kunne gå ut med snart-to-åringen igjen, til at vi kan gå tur sammen, og se på ting og snakke om det som er ute, hva gjør jeg hvis jeg bare kan være inne med ham? Han kommer til å kjede vettet av seg! Klart at pappa tar ham med ut, men jeg vil også kunne gjøre det! Og kommer han til å føle at barnehagen er et dumt sted å være fordi babyen får være sammen med mamma hele dagen, og han må være der?

Jeg er SÅ klar for å slutte å være gravid, jeg er dritlei av stor mage, ikke å kunne ta på meg sokker, vondt i bekkenet og våken om natten hver gang jeg skal snu meg. Jeg er så klar for å kunne bevege meg igjen, kunne være sammen med barna mine på deres premisser og ikke bare på mine, men jeg føler meg absolutt ikke klar til å få en baby til, jeg har lyst å ha litt mer tid sammen med de to jeg har fra før, litt ordentlig tid, ikke bare sånn mamma-har-vondt-og-må-være-forsiktig-tid, bare litt mer tid sammen med dem før vi får en ny baby i hus – det kjennes ut som om det er nedtelling til både lykke og katastrofe.

Jeg vet jo at det kjennes helt fantastisk med en baby, jeg vet hvordan jeg blir når jeg får babyen opp til meg, jeg blir forelsket med en gang, og det er kanskje det jeg har dårlig samvittighet for allerede? For kommer jeg til å bli blind for de to jeg har fra før, selv om jeg ikke vil bli det? Vil de merke at jeg går inn i post-fødsel-modus og virrer rundt meg selv og babyen? For det gjorde jeg sist, og det var ikke meningen, men jeg vet at eldstejenta syntes det var veldig sårt, men jeg så det ikke da, og jeg er så redd jeg ikke skal se det nå!

Litt panikk her nå, og håper både at det blir fødsel veldig snart så jeg kan få kroppen min tilbake, og at det er leeenge til fødsel så jeg kan nyte tiden som to-barns-mor litt til før jeg blir tre-barns-mor…

*Jeg fikk en del svar fra andre gravide som har barn fra før som kunne fortelle at de hadde det på samme måte. Plutselig følte jeg meg ikke alene lenger.*

februar 7, 2010

Bryr meg ikke om det er sant eller funnet på så lenge jeg tisser på meg av latter…

After every flight, Qantas pilots fill out a form, called a “gripe sheet,” which tells mechanics about problems with the aircraft. The mechanics correct the problems; document their repairs on the form, and then pilots review the gripe sheets before the next flight.

Never let it be said that ground crews lack a sense of humor. Here are some actual maintenance complaints submitted by Qantas’ pilots and the solutions recorded by maintenance engineers.

By the way, Qantas is the only major airline that has never had an accident.

(P= the problem logged by the pilot.)
(S= the solution and/or action taken by mechanics.)

P: Left inside main tire almost needs replacement.
S: Almost replaced left inside main tire.

P: Test flight OK, except auto-land very rough.
S: Auto-land not installed on this aircraft.

P: Something loose in cockpit.
S: Something tightened in cockpit.

P: Dead bugs on windshield.
S: Live bugs on back-order.

P: Autopilot in altitude-hold mode produces a 200 feet per minute descent.
S: Cannot reproduce problem on ground.

P: Evidence of leak on right main landing gear.
S: Evidence removed.

P: DME volume unbelievably loud.
S: DME volume set to more believable level.

P: Friction locks cause throttle leve to stick.
S: That’s what they’re for.

P: IFF inoperative.
S: IFF always inoperative in OFF mode.

P: Suspected crack in windshield.
S: Suspect you’re right.

P: Number 3 engine missing.
S: Engine found on right wing after brief search.

P: Aircraft handles funny.
S: Aircraft warned to straighten up, fly right, and be serious.

P: Target radar hums.
S: Reprogrammed target radar with lyrics.

P: Mouse in cockpit.
S: Cat installed.

P: Noise coming from under instrument panel. Sounds like a midget pounding on something with a hammer.
S: Took hammer away from midget

februar 2, 2010

Sett på facebook-bytte-gruppe

februar 2, 2010

Er dette en tilståelse, Adrenalynn? (se adrenalynn.no)

I natt har vi hatt en litt mer avbrutt søvn enn vanlig. Jeg sover vanligvis ganske greit om natten jeg, hvis bare småen også kunne gjort det… Våkner når jeg skal snu meg, men pleier å sovne igjen ganske fort etterpå, men i natt har småen altså holdt både meg og Sambo våkne store deler av natten.

Klokken fire ga Sambo opp og hentet ham inn i vår seng, da kan vi i det minste klappe ham på ryggen med en gang når han våkner og gråter, og slipper å reise oss og gå inn på et annet rom… Alle tre småduppet fra fire til seks, da våknet småen igjen og strøk meg på armen og sa “Ny beie, bæsje beie pakka (han skylder alltid på Makka Pakka når det bæsjes i bleia), mamma hjelpe ny beie?” Da var det ikke annet å gjøre enn å bytte bleie på småen, og ned og spise litt youghurt med havregryn, og mens han spiste fortalte han at han måtte ha ny bleie en gang til.

Vi gikk opp igjen, men bleia var tom og jeg konkluderte med at det var falsk alarm. Vel opp på badet ville han dusjebade. Javel, tenkte jeg, greit det, av med body og greier, inn i dusjen, og der står han og dusjer og koser seg, han elsker å dusje. Han spurte om ikke dadda også skulle dusje? Nei, hun skulle ikke det. Pappa dusjebade? Nei, pappa sover litt til. Mamma dusjebade? Nei, mamma sitter og passer på. Etter å ha gjentatt disse spørsmålene og svarene en tolv-fjorten ganger ble han stående helt stille og dusje seg og se rett frem uten å si noe.

Merkelig tenkte jeg, men han koser seg vel da. Han ble stående sånn i mange minutter og så kikket jeg ned på badekarbunnen, og der lå det en stor dæsj bæsj. Han sto altså i dusjen og bæsja. Jaja, tenkte jeg, nå er det rett og slett for sent å gjøre noe med det, det enkleste nå er å bare la ham gjøre seg ferdig før jeg plukker ham utav… Det var ganske bløtt uansett, så det var bare å spyle det i sluket. Som tenkt så gjort – nå håper jeg han har gjort seg ferdig med sånt for i dag, og så får vi heller helle litt klorin i avløpet på badet etterfulgt av varmt vann.

januar 29, 2010

Babyutstyr

Har vært litt fascinert av sånne hengekøyer for babyog fant en idag som jeg kikket litt nøyere på, den så jo veldig fin ut, og var ikke så dyr og sånn, den må vi se på tenkte jeg, og så så jeg maxvekten ved bruk på den. 10 kg. Da er det jo glemmesak. Hvis Rusket vokser like fort som LP gjorde bikker han 10 kg i løpet av tre-fire måneder. Det er litt for kort brukstid på en sånn ting altså…

Men hengekøya var fin den altså…

januar 27, 2010

ADVARSEL: *gravidpost*

I dag har jeg hatt en ny erfaring hos doktoren, da jeg i forrige uke på kontroll fikk utslag på “spor av sukker” i den obligatorisk urinprøven måtte jeg inn med en ny prøve i dag, og hvis det fremdeles var spor av sukker i den måtte jeg ta en glukosebelastningstest. En glukosebelastningstest er altså at man fastende måler blodsukker, deretter drikker et stort glass sukkervann (med myyyye sukker i…) og så venter man i to timer, og så er det ny blodsukkermåling og er det under 7,8 så er det greit.

Vel, det var altså spor av sukker denne gangen også, og jeg måtte til med glukosebelastning. Først stikk i fingeren, blodsukker på 4,7, det var helt fint tror jeg, så var det å drikke det ekle ekle sukkervannet og så skal man altså vente i to – 2 – timer – eller 120 minutter før man blir stukket i fingeren igjen. Hva gjør man på et venteværelse i to timer? Vel, det første jeg gjorde var ihvertfall å fortelle damen i luken at jeg kan ikke sitte i en sånn stol i to timer, jeg må ha bena opp ellers blir bekkenløsningen min enda verre. Hun fikset et rom til meg der jeg kunne ligge på en sånn artig undersøkelsesbenk – heldigvis en sånn vanlig en og ikke en sånn med bena i bøyler. Der la jeg meg ned og forsøkte å få tiden til gå. Først var det litt facebook fra mobilen. Så var det sende meldinger til de som jeg vet at er interesserte i at jeg tar en sånn glukosebelastningstest – samboer, venninner som er gravide og mamma. Så litt mer facebook på mobilen, før det begynte å tikke inn svar på melding, så jeg kunne svare dem igjen. Litt mer facebook. Så ble jeg trøtt og veltet meg over på siden for å prøve å sove litt. Dormet i et kvarters tid eller så, ble vekket av at jeg fikk melding. Svare på den. Dorme litt til. Våkne av melding. Mer facebook på mobilen. Sjekke mail på mobilen. Lese bt på mobilen. Finne frem strikketøyet jeg hadde med og strikke litt. Kikke på klokken – og vips – der var nesten to timer gått allerede. Det var nesten som at tiden faktisk gikk litt fort! Sånn er det vel når man har vært sykemeldt og henvist til sofaen hjemme i så mange måneder – det skal ikke så masse til for å få tiden til gå liksom.

Damen på laboratoriet kom og hentet meg, jeg ble stukket i fingeren, og så var det inn til legen som fortalte meg at alt var fint, jeg hadde 7,2 og det var 7,8 som var grensen for svangerskapsdiabetes, dette var helt fint, så jeg kunne bare gå hjem. Så da gjorde jeg det. Nå har jeg spist rundstykke med deilig salt pålegg og drukket masse masse vann, og nå tror jeg at jeg må sove litt til før eldstejenta kommer hjem fra skolen.

Det er et hardt liv…

WARNING *gravidpost*

getting manifestation at “spor at sugar in it compulsory urinprøven have got to I in along with another attempt today , and of which facts still stayed get egg on at sugar in it have got to I take a glukosebelastningstest. A glukosebelastningstest am consequently that they constant contains blodsukker , accordingly drink a large glass sukkervann ( along with myyyye sugar i… ) after awaiting they in dates back to concurrent , after is it freshly blodsukkermåling and is it under 7,8 saw is it greit.

Well , it was consequently get egg on at sugar this corridor also , and I have got to make off glukosebelastning. First twinge in finger blodsukker at 4,7, it was absolutely a great time believing I , saw stayed facts to drink facts ekle ekle sukkervannet after do be about they consequently anticipate in dates back to – – concurrent – or 120 minutes a prior they becomes stuck in finger afresh. What does it matter they at a venteværelse in dates back to concurrent? Well , facts first I doing stayed ihvertfall to have a mind to lady in the hatch that I can’t sit in an such chair in dates back to concurrent , I be bound to have the legs up else becomes bekkenløsningen mine continueous worse. She was fixing a location at my there I be able come at a such artig undersøkelsesbenk – as good luck would have it a such be prevalent a and no matter a such along with the legs in bøyler. There allow I my down and attempted to a few the time at elapse. First stayed facts a bit facebook at mobile. Saw stayed facts beam the announcement at they as I know that am interested in that I grasping a such glukosebelastningstest – cohabit , lady friends as am pregnant and mamma. Saw a little more than facebook at mobile , a prior facts began to tikke in answer at bid , saw I be able answer them afresh. A little more than facebook. Saw became I tired and subverted my above on the side to attempt to sleep a bit. Dormet in a district interval or saw , became evoked at that I getting bid. Answer on the. Dorme a bit at. Wake at bid. Additional facebook at mobile. Check am not sending at mobile. Peruse bt at mobile. Unearth strikketøyet I owned along with and knit a bit. Browse at bell – and vips – there stayed all but dates back to concurrent stepped already. It was all but as that the time actual stepped a bit look sharp! Such is it well as you have been sykemeldt and referenced at sofaen at home in so many month’s – facts do be about no matter saw a lot of at to a few the time at elapse as it were.

Lady at laboratory arrived and fetched my , I became stuck in finger , after stayed facts in at doctor as telling my that all stayed a great time , I owned 7,2 and it was 7,8 as stayed border for svangerskapsdiabetes , this stayed absolutely a great time , saw I be able only elapse home. Saw as doing I facts. Now have I eaten rundstykke along with delicious salt charge and drunk a lot of a lot of lake , and now believing I that I be bound to sleep a bit at a prior eldstejenta comes home at school.

It is the a badly liv…

januar 25, 2010

Småen spiser seibiff

Vi hadde seibiff til middag i dag – småen rører knapt gulrot og potet – men kischken (fisken) og moret (smøret) går ned på høykant…



PS! Han kom forresten med en lang og fin setning mens vi spiste: “Mamma hjelpe Petter pise moret?” (Mamma hjelpe Petter spise smøret?) Utrolig gøy med språket som bare kommer nesten helt av seg selv!

januar 25, 2010

*tar meg selv i nakken*

Nei, nå får det være nok. Nok syting, nok klaging og nok synes synd på meg selv. Nå har jeg gått i flere måneder med bekkenløsning og vondter her og der og tenkt masse på hvor vondt det er, og hvor fælt det er, og hvor mange andre det går utover. Nå er det på tide at jeg tar meg selv i nakken litt og realitetsorienterer meg!

Jeg er kjempeheldig faktisk! Jeg har to skjønne, sunne, friske barn – som gir meg masse hver eneste dag. Eldstejenta er ikke bare skjønn, sunn og frisk, hun er også omtenksom og hjelper til hjemme. Hun hjelper med å bære lillebroren sin ned trappen, hun hjelper med å passe, og hun hjelper med å gjøre ting i huset. Lillebror er en solstråle som smiler og prater og koser og sitter på fanget og er bare verdens skjønneste lille gutt. Og nå skal vi få en til sånn!

Jeg er heldig som har verdens beste mann, som steller i huset og for meg, og passer på at jeg har det bra, og at ungene har det bra, og handler og lager mat, og i tillegg til alt han gjør i huset legger armene rundt meg om kvelden når vi skal sove sånn at jeg kan sovne trygt i armene hans.

Jeg er heldig som bor et sted der jeg faktisk kan være hjemme i månedsvis og ta vare på meg selv uten at det blir økonomisk ruin for familien – og der jeg kan se frem til nesten et helt år hjemme med en liten baby – fullt finansiert av staten! Jeg er heldig som har venner og kjente som også skal ha barn, jeg har et nettverk i nærheten som jeg skal være sammen med i permisjonen min. Jeg har en jobb jeg liker og som jeg savner, men som jeg vet at kommer til å være der når jeg kommer tilbake fra permisjonen. Jeg har familie som hjelper oss og støtter oss og er der for oss, og er i nærheten av oss.

Det at jeg er sykemeldt nå i svangerskapet gir også muligheter i familielivet – jeg er for eksempel hjemme når eldstejenta kommer hjem fra skolen og kan følge henne opp på en god måte. Jeg kan også velge å bruke sykemeldingen til noe positivt – og treffe andre som er i samme situasjon – det er jo ikke slik at man må ligge på sin egen sofa hele dagen, det går an å reise til andre sine sofaer også!

Nei, nå skal jeg rett og slett ta meg selv i nakken og fokusere på det positive som er hver eneste dag – alt det som er bra – og det er så mye! Jeg begynte med det i dag klokken ti over halv ti, da jeg stoppet på butikken for å kjøpe med meg et brød hjem, men så kom jeg på at hvorfor skal jeg kjøpe et tørt og kjedelig brød? Hvorfor kan jeg ikke rett og slett plukke med meg et par gode rundstykker, et par aviser og så dra hjem og spise en god frokost, med ferske rundstykker, rekesalat, skinke, ost, agurk, hjemmelaget bringebærsyltetøy – vi har jo masse deilig pålegg i kjøleskapet! Lang frokost alene, med bare meg og avisene, og så kan jeg ta meg en liten lur etterpå før jeg drar og får akupunktur. Jeg må rett og slett ta meg sammen og huske at det er lov å gjøre det beste ut av situasjonen, det er lov å kose seg litt. Det er faktisk å anbefale.

Nå er jeg ferdig med den gode frokosten, så nå skal jeg rett og slett legge meg på sofaen med et teppe over meg og duppe i en times tid. Dette er jo egentlig et luksusliv…

januar 23, 2010

Noen som kan photoshoppe meg sånn?

januar 22, 2010

Inspirasjon til et nytt liv

Har jeg fått fra Adrenalynn - jeg vil heretter skrive bloggen min på både norsk og engelsk – til glede for den ene leseren jeg kanskje har/får som ikke leser norsk (Nick? Leser du dette?) For å ikke bruke for mye tid på dette vil jeg bruke et online oversettelsesverktøy for å oversette postene - jeg skriver dem som vanlig på norsk, og så oversettes det automatisk til engelsk, og så kommer teksten på engelsk under den originale posten på norsk.

Kommentarer kan også sendes inn i oversettelseskvernen, og jeg kan redigere og publisere oversatte varianter – både fra engelsk til norsk og fra norsk til engelsk. Dette blir spennende!

English:

Inspiration to a new life have I gotten at Adrenaline I wish henceforth draw up bloggen mine at both Norwegian and british at delight for it ene reader I may has / getting but reading Norwegian (Nick? Reading you this? ) To no matter consumes exceeds interval at this shall I consumes a online oversettelsesverktøy to compilate mail I draw up them as usual at Norwegian , after compilate facts automatic at british , after comes text at british under it genuine mail at Norwegian. Comments able also beam in in oversettelseskvernen , and I able draw up and publish compiled variants both at british at Norwegian and at Norwegian at british. This becomes absorbing!

Oversatt av: http://www.translation-guide.com/free_online_translators.php?from=Norwegian&to=English