Så var det mandag igjen. Vekkerklokken min var full av gode forsetter, og ringte som avtalt klokka sju. Jeg måtte bare slå den av, men sto opp ikke så lenge etter at den hadde ringt. Deilig med en lang dusj om morgenen, og på vei inn på rommet for å kle på meg hører jeg Knøttet som spør om det er morning nå. Ja, sier jeg, det er det.
Vi står opp, vi smører matpakke, vi spiser litt crüsli og drikkeyoghurt og cornflakes og melk (ikke alt på en gang da), og vi blir klare til å gå. Jeg skal kjøre i barnehage og så hente sykkel som jeg har fått lånt meg for deretter å sykle resten av veien til byen. Fra Fana til Byen på Sykkel, med en kondis som slo seg av for mange år siden.
Ting tar tid, spesielt når man har barn, og ikke nødvendigvis er verdens mest strukturerte, det hele endte med at Knøtt ble levert som planlagt, men at sykkelhenting tok litt lenger tid.
Bottom-line: Jeg kjørte med sykkelen i bilen til Danmarksplass og syklet resten av veien derfra. Heldigvis har vi en ny sjanse i morgen.
Vann.
