Herr Sondre Olsen har et leserinnlegg i BT i dag (papirutgaven) der han refererer til en forsker som påstår at mor uansett er den beste omsorgspersonen for et nyfødt barn, til det er ett år gammelt. Dust. Jeg gidder ikke svare på det en gang, med annet enn et snøft og så tenker jeg at han er en idiot. Grmf.
mars 6, 2008...7:32 pm
Dustete KRFU
Jump to Comments
8 Kommentarer
mars 6, 2008 at 10:18 pm
Referansen er riktig den, så det er vel forskeren som er idioten her. Forskning.no har en artikkel om emnet: her . Min venn i Tromsø mener at far er direkte skadelig for barn den første tiden… og han definerer “den første tiden” til ungen er 4, jeg gjentar – fire år. I tillegg har noen gjort en spørreundersøkelse blant folk, og de fleste menn mener faktisk at mor er bedre egnet som omsorgsperson (av de som ble spurt), mens kvinner var noe mer positiv til menns omsorgsevne.
Og det som overrasker meg aller mest er hvorfor menn likevel blir så jævlig overraska når mor får hovedomsorg etter et samlivsbrudd.
Cruella, hjerneskadd av debattforum på internett.
mars 6, 2008 at 10:23 pm
jeg har strengt tatt kikket i et par bøker som omhandler kjønnsforskning jeg også – og forskeren har vel ikke hele fagmiljøet bak seg i dette. dusteforsker og dusteKRFU og satans idioter hele gjengen. grmf grmf grmf. jævla kvinnehatere. eller mannehatere. de er ikke full av kjærlighet og optimisme ihvertfall. dustene.
mars 11, 2008 at 5:06 pm
Jeg må jo si at å få fedrene til å være mer hjemme med barna er en effektiv måte å utvide omsorgssvikten på! hihi *ert ert*
august 4, 2008 at 7:55 am
Å kalle Sondre for en dust og så videre er vel ikke helt fint, men at far også kan være en god omsorgsperson det tror jeg på.
Selv har jeg vært så heldig å få vært hjemme hele tiden sammen med både mor og barn, og NEI, jeg har ikke regjert over fjernkontrollen mens mor har tatt seg av barn og hus.
august 4, 2008 at 9:23 am
Nå er det bare fire uker igjen til det er far sin tur å være hjemme her i heimen. Da har jeg hatt mine fem måneder, og han skal få ha sine fem måneder. Gledegruer meg…
august 4, 2008 at 11:27 am
Det klarer han vel sikkert bra.
august 4, 2008 at 3:27 pm
Tviler ikke på ham – tviler på meg. Kan jeg gå tilbake i jobb og ikke ringe hjem fjorten ganger om dagen og høre det jeg vet – at det går bra? Og kommer jeg til å bli litt skuffet over at de klarer seg supert uten min innblanding? Og vil jeg klare det jeg hele tiden har sagt at skal gå helt greit – å pumpe meg tre ganger om dagen på jobb og ta melken med hjem så de har til dagen etter? Eller betyr dette at ammingen er på vei til å ta slutt? Klarer jeg å gjennomføre alle de fine tingene jeg har lyst til? Være karrieremamma og følge opp barna når jeg kommer hjem fra jobb, samtidig som jeg ammer/pumper så småen får bare morsmelk, samtidig som jeg er attraktiv partner for min mann, samtidig som jeg trener og samtidig som jeg tar min del av arbeidet hjemme? Noen av disse tingene kommer ikke til å være gjennomførbare…
Jeg har dessuten litt å leve opp til – Sambo har nemlig de siste månedene vist at han håndterer jobb og hjem og oppfølging av barn. Selv om jeg har vært hjemme og burde tatt litt mer enn halvparten av husarbeidet, har han tatt sin del og vel så det… Kan jeg fikse dette like godt som ham? Derfor gledegruer jeg meg. Gleder meg til å komme tilbake i jobb, gleder meg til å ha ham hjemme, jeg tror han kommer til å kose seg, og jeg unner ham dette, gruer meg til å slippe taket og overlate kontrollen helt og fullt til ham – nå som jeg har vært hjemme har jeg på en måte følt at jeg har hatt litt siste ordet når det gjelder å foreslå hvordan vi skal ordne oss her hjemme – det kommer jeg ikke til å være i posisjon til når han er hjemme… Da har han siste ordet. Hm. Blir ihvertfall spennende.
oktober 11, 2008 at 12:53 pm
[...] på et innlegg herr Sondre Olsen hadde i BT. I går oppdaget jeg at herr Sondre hadde funnet innlegget mitt ved å google seg selv – og han har selv blogget sin mening om min mening om hans mening som sto på [...]