Den verdenskjente fangevokteren Lynndie England har en interessant måte å frigjøre seg selv fra dårlig samvittighet? I en artikkel i dagbladet siteres hun på at det er medias distribusjon av bildene fra Abu Graib som er skyld i at tusenvis av mennesker er døde i etterkant – i hevnaksjoner. Jeg synes det er interessant at man kan trekke en slik konklusjon – i en kompleks rekke av hendelser som kan forenkles til årsak -> virkning.
Med mange ledd vil årsak -> virkning ikke lenger være en gyldig argumentasjonsrekke, da det er for mange faktorer som spiller inn, og man kan dermed ikke trekke en endelig konklusjon. Årsak -> virkning fungerer best når det er en årsak og en virkning.
Jeg skjønner at hun har behov for å redusere egen skyldfølelse ved å skyve deler av ansvaret over på andre, men et slikt utsagn er en fullstendig ansvarsfraskrivelse, som jeg ikke kan forklare bedre enn at hun ikke forstår bedre selv – og da er det kanskje ikke så rart heller at hun lett lar seg påvirke til å utføre slike handlinger som hun faktisk har gjort?
For meg stiller hun i samme liga som den sittende presidenten i det rare, rare landet med altfor mye makt. Han presterer å fortelle – fem år etter invasjonen i Irak – at invasjonen er en suksess - og det er sant hvis det er om å gjøre å ha de høyeste sivile tapstallene. I løpet av de fem årene har over 90 000 sivile blitt drept. (Jeg vil påstå at det er en merkelig måling av suksess.) Det er også helt fantastisk at han kan prestere å si at det er en udiskutabel suksess. Snakk om farlig og ignorant mann… Betryggende at den røde knappen bevoktes av ham?
