Har nettopp sett at Stabæk sikret gullet på overtid på Stadion. Kommentatorene jubler og snakker over seg om at dette var så fortjent og flott og flott fotballkamp og alt. Det er det største vrøvlet jeg har hørt. Sigurdsson blir ufortjent utvist i første omgang, Brann slåss med nebb og klør og klarer å utligne etter at Stabæk har tatt ledelsen. Karadas gir aldri opp – men alle frispark dømmes konsekvent mot ham, Huseklepp rundspiller fem av Stabæks spillere SAMTIDIG. Vel er det muligens fortjent at Stabæk tar gullet – men det var ikke en verdig fotballkamp å ta det i. Alansinjo detter lettere overende enn en fullemann på som går på line – nei, dette var ikke verdig. Helt OK at Stabæk tar gullet altså, Brann har ikke prestert godt nok til å være med i kampen i år, men det er helt greit. Trøsten blir at Kenneth Udjus gjør en strålende kamp og snyter Stabæk for det siste målet med et sinnsykt tigersprang.
Jeg er stolt av jobben Brann har gjort i dag, og gratulerer til Stabæk med seriegull, men det var ikke fortjent å sikre det i denne kampen…
1 kommentar
november 18, 2008 at 10:05 am
Du høres ut som en mann. Hva skjer liksom. Jeg er engasjert jeg også altså (sitter faktisk på Kongsvinger idag med “Bergens stolthet”-genser selv om det er langt i november og sesongen er over) men makan. Du må ikke bli så engasjert at du glemmer av å kommentere om noen var ekstra kjekke, hadde bedret lårmusklene siden sist og sånn. Det er det vi leserne dine vil lese om! (kanskje ikke alle, men hvertfall jeg – og det bør bli tatt i betraktning) NEMLIG!