Mine foreldre har en katt som heter Kurt (oppkalt etter Kurt Nilsen, pga mellomrom mellom fortennene). I går var de nede i båten sin og spiste middag der. Båten ligger ved en flytebrygge, og Kurt er en sosial katt, så han hadde kommet ned for å holde dem med selskap og spankulerte rundt på flytebryggen. Min bror kom ned til dem etter jobb, men da han var på vei over landgangen fra land til flytebryggen klikket det for Kurt. Han fikk det tydeligvis for seg at han måtte på land MED EN GANG, og landgangen var jo opptatt, så han løp, satset, og hoppet fra hjørnet av flytebryggen, mot land, men det var for langt, så han havnet med et plask i sjøen. Foreldrene mine fikk ikke med seg dette, så de ble oppmerksom på hva som hadde skjedd først da min bror roper til dem: “Kurt kan svømme!”
Kurt satte kursen rett mot land, trodde han, men svømte inn under en kai, der det bare var bergvegg og umulig å komme seg opp på land. Der klarte Kurt å klatre opp på en av støttebjelkene som var under kaia, og der kom han seg hverken frem eller tilbake. Foreldrene mine måtte hente skrumaskin og skru løs flere av plankene i kaia for å få Kurt ut. Med en gang han kom seg ut fra kai/vann/skrekkfangenskapet sitt, stakk selvsagt Kurt til skogs. Han dukket ikke opp hjemme hos foreldrene mine resten av dagen, ikke om kvelden og de så heller ikke noe til ham om morgenen eller formiddagen. De ble naturlig nok noe bekymret for at Kurt hadde pådratt seg lungebetennelse etter svømmeturen sin og nå hadde lagt seg til ute i skogen for å dø eller noe sånt.
Sånn i ett-tiden skulle de avgårde opp til oss og feire bursdagen til Tøtta, og pappa gikk for å finne seg en skjorte, og der, inne i skapet, oppi kurven med skjortene hans – der lå Kurt. Han hadde det aldeles storveies – varmt og godt og mykt å ligge på de deilige skjortene. Så nå vet vi at Kurt kan svømme.
1 kommentar
september 6, 2009 at 12:51 pm
Jeg har sett katter svømme. Og katter gjemme seg i skap. MEN jeg har aldri sett en katt med mellomrom mellom tennene.