Har nettopp kommet hjem fra julebord, og satte meg ned i en stol for å zappe litt før det er leggetid. Startet på 1 som er NRK1 hos oss, og zappet fort til 2 som er NRK2. Programmet som gikk her fasinerte meg – det het “Bergensbanen – minutt for minutt” og ble sendt i forbindelse med Bergensbanens 100-årsjubileum. Det er en sending på sju timer og seksten minutter som viser Bergensbanen minutt for minutt, fra Bergen til Oslo, hele veien, i sanntid, hvert minutt og hver meter er dokumentert med kamera og “krydret” med intervju med passasjerer, små “artige” videosnutter relatert til Bergensbanen og visning av arkivbilder. Dette programmet leder til to spørsmål hos meg:

1) Hvem fant på programkonseptet?

og et minst like viktig, om ikke viktigere spørsmål:

2) Hvem syntes dette var en god idé og godkjente det? 

Venter forresten spent på anmeldelsen av programmet i morgen…

En gang i slutten av juni (helt hypotetisk selvfølgelig):

Noen, la oss kalle henne X, skal delta i et utdrikningslag. X vet at man den siste måneden kanskje ikke har helt kontroll på preventeringen sin, og tenker at før man går ut og tar et ordentlig øl-slag, kan det være lurt å tisse på en pinne, sånn at man vet om man er alene i øl-drikkingen. I utdrikningslaget blir dette formidlet til bruden, Y, og venninne Z, og de ønsker å være med på avlesing av pinneresultat.

Omtrent midtveis i utdrikningslaget får man tatt en tur på apoteket for å kjøpe en pinne, og deretter er det bare å vente til toalett-trangen melder seg. Dette skjer etter noen timer, og X går på toalettet, sammen med Y og Z. Der tisser X på pinnen, lar denne ligge igjen på toalettet, går ut, og lar deretter Y og Z lese av resultatet. Disse to mongoene bruker lang tid på å kikke på pinnen med ryggen til X før de snur seg mot X og smiler bredt og forteller at testen er positiv og at det dessverre ikke blir noe øl-drikking i kveld…

Y og Z mener deretter at X bør formidle nyheten til sin bedre halvdel, men X fnyser av dette og sier at dette er tross alt tredje barnet, så hun kan sende en sms senere på kvelden heller. Som sagt så gjort. Senere på kvelden sendes det følgende sms: “Tisset på pinne, er på tjukken.” Z fniser og sier at nå skal vi se hvor lang tid det tar før han ringer deg! X fnyser og sier at han sender nok en tekstmelding tilbake. Etter ca. ti minutter kommer det følgende sms: “Så fint, da kan du spise smågodt.”

Tenk om dette hadde vært en sann historie!

Jeg publiserte i natt en liten kommentar, et lite spørsmål, om det går an å si alt på TV i forbindelse med Synnøve Svabøs kommentatorjobb i finalen i MGP i går kveld. Det viser seg at det er ganske mange som har litt av hvert å si om jobben hun har gjort. Jeg har ikke gjort meg opp noen ferdig mening om dette, men jeg mener vel at hun kunne tenkt litt mer gjennom hvilke ord hun brukte underveis. Likevel synes jeg reaksjonene som kommer er litt i overkant av hva hun fortjener å få som tilbakemelding på jobben hun har gjort…

Søstra er veldig tydelig på at hun likte programmet tusen ganger bedre med Synnøve Svabø som programleder, hun sa ihvertfall interessante ting om artistene som fikk henne til å bli på NRK og ikke skifte kanal når det var andre artister på. Så Søstra vil gjerne ha henne som kommentator igjen.

Jeg vil ikke ha noen av dem som har vært tidligere tilbake, de har jo vært AVSINDIG kjedelige, så gi gjerne miss Svabø en ny sjanse neste år, men be henne styre unna alle alternative betegnelser på kjønnsorgan?

Jeg har som den gode husmoren jeg er i dag laget rømmegrøt til i morgen. (hvor skulle komma vært der?)

Hvordan det gjøres? Read and learn:

• 3 beger seterrømme
• 1 liter H-melk
• Semulegryn
• Et egg (!)

Putt rømmen i en gryte, rør inn egget i den kalde rømmen (triks for å få fettet til å slippe lettere). Kok opp rømmen under omrøring. La den koke noen minutter, hell så i passelig med semulegryn. Det skal tjukne ganske masse, men ikke så masse at det ligner på potetstappe. Kok opp igjen, pass på så det ikke svir seg. Nå skal fettet snart begynne å slippe. Det ser du når det ser ut som om det ligger små klatter med smeltet smør i greiene. Da bruker du en liten øse eller skje og tar av fettet etterhvert som det slipper. Pass på så ikke grøten svir i bunnen. Når du har tatt av nok fett er det på tide å spe med melk. Spe litt om gangen så ikke grøten plutselig skiller seg, alternativt kan du varme opp melken på forhånd (det gjorde jeg i dag) sånn at det ikke blir “kuldesjokk” av kald melk når du sper med den. Spe til grøten er passelig, men det skal ikke være mer enn 50% melk i rømmegrøt, det skal være mest rømme! Hvis grøten blir litt tynn er det lov å jukse med å ha litt mer semulegryn i den sånn at den blir passelig. Rømmegrøten skal kokes opp igjen når du er ferdig å spe, og skal koke noen minutter før den er ferdig. Ha i salt og sukker og server den eller spar den til siden. Serveres med sukker, kanel og varmt rømmefett som man tar oppå. Rømmegrøt kan fryses, feks i porsjonspakker. Rømmefettet kan også fryses, eller man kan bare servere den med smør på, det går også helt fint.

Lykke til og god appetitt!

PS! Oppskriften har jeg selvsagt ikke funnet på selv, dette har jeg lært av svigermor.

I forgårs måtte jeg en tur til tannlegen. Det vil si, jeg oppdaget ikke det i forgårs, men torsdag. For å sette deg inn i situasjone, så er jeg redd for å gå til tannlegen, og derfor unngår jeg det i den grad jeg kan. Det betyr i praksis at jeg ikke har vært hos tannlegen på to år, og sist jeg var hos tannlegen fikk jeg en midlertidig fylling som skulle byttes ut senest innen seks måneder. Som den intelligente leser allerede har kunne dedusere seg frem til byttet jeg aldri den midlertidige fyllingen. Men det er faktisk ikke derfor jeg måtte til tannlegen nå. Jeg har i noen uker nå hatt mistanke om at jeg har et hull i en tann lengst bak, oppe, på venstre side. Siden det ikke har gjort vondt har jeg
lett og elegant ignorert tanken, og tenkt at hvis det begynner å gjøre vondt, skikkelig vondt, så får jeg heller gå til tannlegen. Men torsdag oppdaget jeg
plutselig at tannen kjentes veldig forskjellig ut. Jeg fikk en mistanke om at deler tannen måtte ha knekt av, men konkluderte med at det måtte være umulig siden jeg ikke hadde vondt. Likevel ringte jeg faktisk til tannlegen
og sa at jeg trodde jeg hadde mistet en fylling eller noe siden det var så rart i tannen, og jeg fikk da time morgenen etter. Jeg gjorde det klart overfor tannlege-sekretæren som tok imot timebestillingen at jeg har litt mer enn lett tannlegeskrekk, sånn at hun kunne finne riktig tannlege til meg.

Fredag tropper jeg opp som avtalt hos tannlegen og blir møtt av en veldig hyggelig tannlege som toks eg god tid til å fortelle meg at dette ikke var farlig, og at det ikke var nødvendig å være redd, og at man gjør slike ting hver dag og vel var det et fryktelig dypt hull og en del av tannen var knekt av, men det kom nok til å gå veldig fint, og jeg skulle få masse masse bedøvelse, og måtte bare si ifra hvis jeg kjente noe, da skulle han stoppe med en gang.

Veldig hyggelig – men likevel, idet jeg legger meg ned og vet at nå begynner han snart å titte i munnen og så blir det pirking og boring – tårene bare triller. Jeg HATER å være hos tannlegen. Det er jo overhodet ikke noen rasjonell frykt, men jeg gruer meg så fælt på forhånd, og jeg synes det er så fælt, og jeg hater lyden og følelsen av borringen og pirkingen, og det er bare
fryktelig. Omtrent femti minutter etterpå er tannlegen ferdig. Jeg er godt bedøvd og kjører hjem igjen, og får skyss med min bror taxisjåføren til byen, for han skulle den veien uansett.

Går på jobb. Jobber. Så går bedøvelsen ut. INNIHELVETESÅVONDT! Jeg skjønner også hvor INNIHELVETE vondt dette hadde vært hvis jeg IKKE hadde hatt bedøvelse. Knasker noen doser med Paracet og Ibux og så blir det heldigvis bedre. Smerten kommer tilbake en gang til i løpet av dagen, når virkningen av pillecocktailen min har gitt seg, men jeg tar en cocktail til, og etter det er det greit. Så var det bare å komme seg avgårde til Gøteborg med Tøtta!

Tilbake tirsdag