• Hun har humor og man kan ha intelligente og interessante samtaler med henne
• Hun kan passe den minste om morgenen sånn at mor og far kan sove litt lenger
• Hun kan lage middag med litt hjelp, men da kan ihvertfall mor sitte på en stol og peke istedenfor å svette over gryter
• Hun kan støvsuge
• Hun har ikke glemt at det er koselig å sitte på fanget
• Men hun er stor nok til å skjønne at det ikke er fordi jeg ikke er glad i henne at jeg ikke kan ha henne på fanget i all bekkenløsningen
• Hun kan ting som hun kan lære bort – til uvitende foreldre
• Hun kan bake - både finne frem utstyr, bake, og rydde opp etter seg
• Hun har venninner som kan gjøre de samme tingene som henne
• Når hun har venninner på besøk krever hun ikke lenger noe oppmerksomhet fra foreldre
• Hun er (stort sett) stor nok til å skjønne hva man har lov til og ikke lov til av seg selv
• Hun er godt selskap på handletur, selv om det ikke er i en lekebutikk
• Hun forstår begrepet “om en stund”
• Hun kan klokken
• Hun kan fortelle når hun har vondt et sted, hvorfor hun har vondt og om det kjennes bedre eller verre med en kald klut på
• Hun kan fortelle at hun er kvalm – før hun kaster opp
• Hun er på vei til å bli selvstendig, men uten å løsrive seg helt

Og det var det jeg kom på nå. Det er flere ting altså.

Men det er vel fordi det er nummer tre, og fordi det er så kort tid siden forrige. Kort oppsummering: Bekkentrøbbel, forverret av skliing i vanndam for tre uker siden snart. Holder meg i ro, det er ganske kjedelig, men jeg har heldigvis funnet et dritvanskelig strikketøy som jeg har begynt på. Jeg har faktisk begynt på det tre ganger, men nå har jeg kommet litt inn i det, så nå håper jeg å slippe å begynne på nytt igjen. Termin er 10. mars, er nå 27? 28 uker? Noe sånt? Rusket virker forøvrig som om h*n trives, h*n liker sjokolade og is ihvertfall, da blir det fest.

Bekkentrøbbelet sørger for at jeg må være hjemme og ta det med ro, og jeg har vært innom både kiropraktor, fysioterapeut og akupunktør for å få hjelp med vondten. Akkurat nå er det akupunktøren som leder – det hjelper faktisk med en gang, og jeg skal tilbake der i dag, og det GLEDER jeg meg til.

Poster magebilde når jeg får tatt det neste gang. Kanskje det blir før mars

08.10 Dattera går til skolen
12.35 Dattera ringer mens hun går bort til tante, gleder seg til å gå i stallen.
18.40 Dattera ramler inn døra sammen med Nevøen, Tante og Niesen. Dattera og Nevøen herjer litt og går så opp på rommet til Dattera for å leke med Pet Shop
20.20 Dattera får spørsmål om hva hun vil ha til kvelds av corn flakes, yoghurt og havregrøt. Hun lurer på om hvorfor hun ikke kan få skive. Hun får til svar fordi vi har så lite brød, men hun kan få det lille vi har hvis det er det hun vil ha. Hun svarer at hun vil ikke ha skive, hun vil ha cornflakes. Hun tar med seg Nevøen ut på kjøkkenet for å spise cornflakes.
20.30 Tante, Nevøen og Niesen blir hentet av Onkel. Dattera kommer inn i stuen igjen fra kjøkkenet og slenger seg ned i sofaen. Hun får spørsmål om hun nå spiser cornflakes. Hun svarer at hun er litt kvalm. Hun får tilbakemelding om at nå er det tid for kveldsmat og enten spiser man nå eller så går man og legger seg uten kveldsmat, og hva vil hun gjøre. Hun svarer at hun ikke vet. Hun får tilbud om et glass saft. Jeg lager dette. Hun sier hun er ganske kvalm. Jeg sier hun kan få saften med seg opp på rommet og lurer på om hun tror hun kommer til å kaste opp? Hun svarer at hun vet ikke. Hun får spørsmål om hun ønsker å ligge på gjesterommet (i vanlig seng, ikke loftsseng som hun har på sitt eget rom) og ha en bøtte ved senga? Hun tror det er lurt. Jeg finner bøtte. Jeg finner salte RITZ-kjeks og putter i en skål. Jeg bærer dette opp på rommet til henne.
20.45 Hun kommer opp og jeg sier hun kan kle av seg og pusse tenner og gå i seng, så kan hun spise litt kjeks og drikke litt saft om natten hvis hun orker det. Jeg går ut på badet for å finne frem håndklær og våte kluter som hun kan ha på rommet i tilfelle hun kaster opp i løpet av natten. Jeg kommer også plutselig på at hun bør ha et strikk i håret om natten i tilfelle hun kaster opp slik at hun slipper spy i håret. Jeg åpner skuffen med hårtingene i. Da hører jeg en lyd.
20.47 Dattera spyr utover senga og gulvet på gjesterommet. Hun holdt på å kle av seg og rakk ikke å gå de 150 cm bort til bøtten som sto klar ved siden av sengen for å kaste opp i den istedenfor utover seng og gulv. Jeg slipper håndkle på gulvet og går for å finne bøtte med varmt vann og grønnsåpe. Jeg vasker gulvet og senga. Jeg tar av lakenet på senga. Dyne og pute er heldigvis ubesudlet. Jeg samler sammen klærne hennes som hun også har kastet opp på. Jeg legger på nytt laken. Jeg finner hårstrikket jeg ikke rakk å finne frem tidligere. Jeg finner to vaskekluter og væter dem og legger dem på nattbordet. Jeg legger et håndkle under puten hennes og ned langs siden av sengen mot bøtten slik at dersom hun må kaste opp i løpet av natten og det skulle bli litt travelt å nå frem så må vi bare bytte håndkleet og ikke alt sengetøyet (forhåpentligvis). Jeg forteller henne at hun nå er i isolat og ikke kommer til å slippe ut fra rommet før hun har blitt frisk, at vi i morgen skal rigge til med PC og filmer og bok og at hun skal få spise alle måltidene sine i senga. Jeg minner henne på at hun må drikke små slurker av saften nå som hun nettopp har kastet opp for å ikke terge magen til å kaste opp en gang til. Jeg åpner vinduet for at hun skal få frisk luft inn til seg, og slippe å sove i spylukt. Jeg forteller henne hvilken do hun skal bruke, slik at vi andre kan bruke den andre doen og forhåpentligvis ikke bli syke.
20.58 Vi sier god natt og hun slukker lyset og jeg går og setter på en maskin med håndklær både fra morgenens rekordbæsjeskift på Småen og kveldens spyaffære med Dattera. Så går jeg og blogger.

Helgen har hatt en noe høyere besøksfrekvens enn normalt. Fra fredag til søndag har vi hatt følgende innom huset:

• Kusine fra Trondheim
• Fetter fra Trondheim som bor i Bergen
• Svoger
• Svigerinne
• Nevø på den siden
• Søster
• Niese
• Nevø på den andre siden
• Besta
• Besten
• Busten
• Hildegunn
• Jostein
• Turid
• Lars

Og alle har fått en eller annen form for servering i huset.

Nå har vi begynt å forstå hva LP sier – og jeg tenkte det kan være greit å lage en oversikt over hvilke ord han kan NÅ:

Navn/personer: Mamma, pappa, dadda, tante, onkel, mossar (morfar), mommor (mormor), besta (fire stykker som heter besta), busten, bebi (baby), Djidji (Didrik), Bia (Tobias), Emma, Silje, Tym (Trym), Asse (Anders), Tia (Elias), Sjasjke (Sjarke), Tåje (Tråle), Brum (Ole Brum), Tigge (Tigergutt)
Substantiv: Stoj (stol), boe (bordet), bil, buss, båt, krakro (traktor), krokkro (sokker), busse (bukse), jakke, bue (lue), beie (bleie), sesei (skje), seseiii (skjell), sesetei (stein), vamm (vann), mei (melk), sive (skive), skinke, ost, kikka (fisken), jade (sjokolade), bæsj, tiss, boss, hui (fly), hesten, gis (gris), potte, do, ape, øye, hake, håj (hår), ann (and), ønn (ørn), måse (måke), gøye (papegøye), bok, manne (mannen), dye (dyne), heng (seng), eple, huuse (juice), huuuse (hus), dame, banni (banan), ko (sko), simm (rosin), sjasjke (kjeks), tuttuu (toget), tanna (tannen), bojje (bolle), jampe (lampe), hys (lys), hånne (hånden), kuse (truse), is, kake, tattoo (ketsjup), bassebii (lastebil)
Verb: titte (sitte), se, miste, gå, jeke (leke), pise (spise), komme, kose, sohe (sove), lalle (sove), kikke (trykke), bade, dosje (dusje), o-o (åpne), dikke (drikke), kykjle (sykle), hokke (hoppe), dikke (drikke), tenne (tegne),
Andre ord/uttrykk: min, ja, nei, isse (ikke), mej (mer), brrumm (Ole Brum), pakka pakka (Drømmehagen), den, denne, ding (melk varmet i mikrobølgeovn), dingding (ringe på vekkerklokken), ei (en), ti, wosh wosh (flytt deg), peddi (ferdig), ote (ute), oppe, o aiaiaiaiboss (sangen “når trollmor har lagt sine elleve små troll”), brum brum lalallallalla (sangen om ole brum), beiiie (Bæ bæ lille lam), hei, haggem (hadet), tittei, henne (hvor er den hen?), ojje bojje (sangen om olle bolle), auaaaaaaa (det gjør vondt! eller den gjør vondt hvis han peker på noe), sånn, bom (bompe ned trappa på rompen). heia bann (betyr HEIA BRANN! Gutten er godt oppdradd!)
Dyrelyder og andre lyder: auuu (mjau), oh oh oh (voff voff), uææææ (løvebrøl), gakk gakk gakk (andelyd), pappappappappa (hønelyd), pipipipip (generell fuglelyd), hu huuu (uglelyd), koko (gjøkelyd), kykkekyy (kykkeliky), bææ (sier sauen), møø (sier kuen), bææ (sier kuen), hbrbrhbrh (sier hesten, mens den rister på hodet), hohohooo (med skulderbevegelser, betyr at det er kaldt), dææiii (lyd man lager når man slår ting eller folk)

Torsdag for en uke siden var Tøtta ute med min søster og trente sprangridning. Hun hoppet blant annet stuss med tre kavaletter, og bane med 70 cm hinder. Flott sits, og full kontroll, god balanse og kjempegøy! Helt på slutten av timen sin var hun uheldig i en landing og falt av ponnien – og fikk ganske vondt i skulderen etterpå. Min søster ringte meg og sa de var på vei til legevakten for hun mente det var greit å ta et røntgen for sikkerhets skyld – så jeg avtalte å møte dem der borte. Jeg reiste bort og de hadde kommet frem rett før meg – og Tøtta var i godt humør, hun hadde vondt i skulderen og ville ikke bruke armen, men ellers ved godt mot.

På legevakten ventet vi tålmodig i en times tid før vi fikk komme inn til en lege som “undersøkte” Tøtta. Han spurte henne om hun kunne bevege på armen, og hun viste hvor mye hun klarte å bevege på den – og så ville doktoren bevege på armene hennes, og det gjorde han, og så sa han at dette var en muskelvondt, og hvis vi ABSOLUTT VILLE så KUNNE DE JO TA ET RØNTGEN, men DE KOM IKKE TIL Å FINNE NOE DER UANSETT, det var ikke noe brudd, så vi skulle bare gå hjem og hun skulle knaske Ibux og bli bra i løpet av to-tre dager.

Tøtta var forsåvidt fornøyd med det, da kunne hun nemlig ri på søndag som planlagt, så vi dro hjem, hun fikk Ibux mot vondten, og vi forsøkte å oppmuntre henne til å bruke armen så mye hun orket, så lenge det ikke var vondt. Lørdag var hun ikke blitt noe særlig bedre, så Tøtta ville helst at vi skulle reise på legevakten igjen og få tatt røntgen, og jeg var forsåvidt enig i det. Samme dag litt senere var vi innom hos mormor for å hente Tamiflu til Sambo som hadde fått svineflunsan, og hun syntes det ikke så bra ut i det hele tatt med armen til Tøtta. Jeg uttrykte min skepsis til å reise til byen for å gå på legevakten og sitte timesvis i kø for å IKKE få røntgen en gang til, så hun ringte til et privat røntgeninstitutt i byen og bestilte en time til mandag klokken 12. Mormor Flinkedoktor var veldig tydelig på at dette måtte vi bare ta røntgen av, for det så ut som om det var brudd eller brist eller noe i armen hennes, hun beveget ikke armen, men hele skulderen, det var definitivt noe som var galt.

Mandag satt vi altså i kø klokken litt over tolv og ventet på å komme inn til røntgen, og etter en halvtime eller noe så fikk vi komme inn, og så tok de røntgen og litt etterpå fikk vi komme inn igjen etter at doktoren hadde sett på bildene, og da fikk vi beskjed om at her var det et helt klart brudd, det lå heldigvis i en god stilling og var et rent og fint brudd, så vi måtte bort på legevakten og få fatle og en klinisk undersøkelse. Bildene og beskrivelse fikk vi med oss på en CD.

Vel borte på legevakten måtte vi vente omtrent en time til før vi fikk komme inn, og da var det jo ingen tvil om diagnosen, så nå fikk hun fatle og legeerklæring om at hun ikke skulle ha gym de neste ukene, og resept på smertestillende, og beskjed om hvordan hun IKKE skulle bevege skulderen/armen, og kontrolltime og alt som skulle til. Fint at hun ble ordentlig fulgt opp da, men ikke så fint at legen som undersøkte henne på torsdag var så negativ til å ta de røntgenbildene… Irriterende å måtte bruke fire timer mandag på å følge på legevakten og røntgen og alt, når vi kunne fått vite dette på torsdag… Vi er heldig som har Mormor Flinkedoktor som fikser når tilfeldig Dustedoktor ikke gjør jobben sin!

Nuvel, bildene fikk vi jo med oss på CD, så de har jeg selvsagt lagt ved under. Noen som kan se hvor bruddet er?

Melding 1 fra Sambo:
Til info så er pølseskinnbodyen som småen hadde på i dag, kassert i form av at jeg klippet den av ham før pysjing. Hjalp jo ikke at han var rasende men likevel en hard nøtt av et plagg. Jada jeg husket å åpne knappene først.

Melding 2 fra Sambo:
osså må du ta med kattemat hjem, blubben går helt fra konseptene her både ute og inne. Før jeg hev henne ut sist var hun på toppen av overskapene på kjøkkenet…

Melding 3 fra Sambo:
hyss når du kommer hjem, sovegutt på sofa. Pass opp for blubben ute, hun har rabies eller noe

som katten vår er helt vill etter: Tine Piano Vaniljesaus. Hun avslutter faktisk fiskemåltidet sitt med vaniljesaus til dessert. Veldig rar pus. Andre som har hørt om eller har katter som liker andre rare ting?

har fått besøk av mattilsynet… Dit skal jeg gå og spise!

Som jeg sikkert har nevnt i en åttiførti poster nå, så er jeg altså gravid. Og i den forbindelse har det kommet en kommentar flere ganger som jeg bare føler jeg MÅ kommentere i en bloggpost. Det er flere som har sagt til meg at “nå som du er gravid, ja da må mannen din jammen jobbe hjemme!”. Jeg blir helt månebedotten når jeg hører det. Hva er det de tror? At han vanligvis IKKE jobber hjemme? Gir jeg virkelig et inntrykk av å være særdeles huslig og ryddig og renslig av meg? Tror de at når jeg SIER at vi har 50/50 arbeidsfordeling hjemme så er det å pynte på sannheten, at jeg egentlig gjør mer, men prøver å dekke for min mann, sånn at andre får inntrykk av at han er mer huslig enn det han er? Hvorfor i alle dager ville jeg gjøre noe sånt?

Nå må jeg bare si en gang for alle: Hjemme hos oss så er det 50/50 fordeling av husarbeidet til vanlig – og hvis det er en skjev fordeling, type 60/ 40 så er det Sambo som har de 60, og jeg som har de 40 – ikke omvendt! Nå som jeg har vært trøtt og kvalm og full i bekkenløsning og alt, så har vi hatt en 5/95 fordeling av husarbeidet – jeg har knapt løftet en finger hjemme i det hele tatt de siste månedene. Noen som tror jeg har måttet mase på Sambo for å få til en sånn fordeling? Noen som tror at jeg har måttet “kjempe” for å få oppfylt mitt behov for å sove på sofaen hele ettermiddagen etter jobb? Her i huset har ikke det vært nødvendig ihvertfall. Når jeg har dårlig samvittighet for at jeg gjør lite husarbeid, så er det fordi jeg gjør LITE husarbeid – ikke fordi jeg har kvinnesamvittighet og tror jeg må gjøre alt mulig sånn at mannen min skal være glad i meg!

Skulle det være noen tvil: Jeg har verdens beste Sambo, og nå gleder jeg meg til han og Småen kommer hjem fra guttetur på tirsdag, da skal jeg klemme begge to, leeenge!