Helgen har hatt en noe høyere besøksfrekvens enn normalt. Fra fredag til søndag har vi hatt følgende innom huset:

• Kusine fra Trondheim
• Fetter fra Trondheim som bor i Bergen
• Svoger
• Svigerinne
• Nevø på den siden
• Søster
• Niese
• Nevø på den andre siden
• Besta
• Besten
• Busten
• Hildegunn
• Jostein
• Turid
• Lars

Og alle har fått en eller annen form for servering i huset.

Hei hurra hurra hurra | vi to gjør det jammen bra
Her i kongolesisk land | får vi både brød og vann
Penger trenger ikke vi | for vi har jo fri losji
og nå venter vi på Jens | han er ikke pengelens
Tralla la la la | tralla la la la | tralla la la la | la la la | la la

Sangen er ikke skrevet av meg, men av en utrolig talentfull dame jeg kjenner, hun er ikke bare dikter og humørspreder, hun er også mor til min datters bestevenninne. Marianne – denne sangen likte jeg så godt at jeg må bare bruke internettet for å formidle den videre!

En gang i slutten av juni (helt hypotetisk selvfølgelig):

Noen, la oss kalle henne X, skal delta i et utdrikningslag. X vet at man den siste måneden kanskje ikke har helt kontroll på preventeringen sin, og tenker at før man går ut og tar et ordentlig øl-slag, kan det være lurt å tisse på en pinne, sånn at man vet om man er alene i øl-drikkingen. I utdrikningslaget blir dette formidlet til bruden, Y, og venninne Z, og de ønsker å være med på avlesing av pinneresultat.

Omtrent midtveis i utdrikningslaget får man tatt en tur på apoteket for å kjøpe en pinne, og deretter er det bare å vente til toalett-trangen melder seg. Dette skjer etter noen timer, og X går på toalettet, sammen med Y og Z. Der tisser X på pinnen, lar denne ligge igjen på toalettet, går ut, og lar deretter Y og Z lese av resultatet. Disse to mongoene bruker lang tid på å kikke på pinnen med ryggen til X før de snur seg mot X og smiler bredt og forteller at testen er positiv og at det dessverre ikke blir noe øl-drikking i kveld…

Y og Z mener deretter at X bør formidle nyheten til sin bedre halvdel, men X fnyser av dette og sier at dette er tross alt tredje barnet, så hun kan sende en sms senere på kvelden heller. Som sagt så gjort. Senere på kvelden sendes det følgende sms: “Tisset på pinne, er på tjukken.” Z fniser og sier at nå skal vi se hvor lang tid det tar før han ringer deg! X fnyser og sier at han sender nok en tekstmelding tilbake. Etter ca. ti minutter kommer det følgende sms: “Så fint, da kan du spise smågodt.”

Tenk om dette hadde vært en sann historie!

Jeg har innsett noe. Gjennom flere år har jeg innbilt meg at jeg er ganske god til å skjønne folk. Jeg trodde at jeg var flink til å tolke ut fra et førsteinntrykk. Jeg trodde jeg var en menneskekjenner. Men jeg har gått i meg selv og innser at det er jeg _absolutt_ ikke. La meg begynne med et eksempel for noen år tilbake. Jeg traff Sambo. Jeg visste jo umiddelbart at dette – det var IKKE en mann for meg. Han var så totalt forskjellig fra meg at det kom aldri – ALDRI – til å bli noe mer mellom oss. Jeg trenger ikke si mer for at man skal forstå at det var en noe feilaktig konklusjon.

La meg gå videre til mannen til en venninne av meg. Han er noen år eldre enn henne, og jeg skjønte nok hva han var ute etter da jeg traff ham. En trofékone. Han var ute etter en ung jente som han kunne dumpe når han ble lei av henne. Igjen. Feil. De har nå vært gift i to år, bodd sammen i mange flere og har to skjønne, skjønne jenter. Og jeg bare digger ham. Han er så utrolig snill og omgjengelig og omtenksom og jeg liker ham kjempegodt. Jeg har gjort det i flere år, men det tok litt tid før jeg skjønte at jeg hadde tatt helt feil av ham, og at han egentlig er den superfyren.

Neste eksempel: Jeg begynner i ny jobb. Sjefen min er superhyggelig, så utrolig omgjengelig og grei – og så viser det seg at han er den drittsekken. Jeg jobber ikke for han nå altså.

Og siste eksempel: Venninne 2 treffer en mann. Han er morsom og alt, men det *klikker* ikke. Det er ikke sånn at jeg tenker “Å, jeg skjønner at hun vil gifte seg med ham!” Nå har hun giftet seg med ham, og det er jeg skikkelig glad for, for de siste dagene har jeg sett hvem hun har giftet seg med. Han er helt, helt rett for henne. Skikkelig kjernekar. Jeg liker ham!

Konklusjon: Hvis jeg får et godt førsteinntrykk av noen så er det absolutt ikke noe å legge vekt på. Jeg trenger en viss tid for å skjønne folk. Men når jeg først skjønner dem, da liker jeg dem for alltid. Så jeg er ikke noen menneskjekjenner. Det skal jeg ikke ha på meg. Og jeg skal aldri, aldri, aldri påstå at jeg er det heller. Lover.

Fordi jeg ikke har fått lov å bruke noen enda.

Gunni oppgraderte Kjæresten til Mannen i går! Hun var A.L.D.E.L.E.S. N.Y.D.E.L.I.G. Og de så så lykkelige ut.

Jeg fikk æren av å holde takk for maten tale – det var kjekt! Det var forresten ganske mange andre også som ønsket å si noe, det er tydelig at både Jostein og Hildegunn gjør inntrykk på folk

Gratulerer så meget meget meget til den nye Herr og Fru!

Bildene kommer – hvis jeg får dem godkjent av den nye Herr og Fru. De skal godkjenne alt sånt får det legges ut på Internetten. Det sa de. Og det synes jeg er lurt.

Det er sikkert ikke så mange som vet det, men Guldehinn og Kjæresten overtok huset sitt denne uken. Jeg tror det var onsdag, er ikke helt sikker. Nuvel. I går stakk jeg innom for å hjelpe å male litt, og selvsagt se huset. Jeg fikk hjelp av en veldig snill dame som heter Silje som bor inni mobiltelefonen min til å finne huset, og det gikk veldig fint bortsett fra at hun insisterte på at jeg hadde nådd min destinasjon noen husnummer før jeg faktisk hadde det.

Huset var S K J E M P E F I N T og jeg gleder meg sånn til å stikke innom hos Guldehinn og Jostein før jeg skal på IKEA neste gang og få meg en kopp kaffe og la barna bli igjen der mens jeg får handlet i ro og fred. Jeg tror jeg skal ta all handlingen min i Åsane heretter faktisk.
Iaffall så fikk jeg pizza da jeg kom ut til henne, jeg hadde med meg espressomaskinen min sånn at det var mulig å få anstendig kaffe der ute, og så malte vi et rom etterpå.

Det ble også S K J E M P E F I N T ! ! Her er bilder av Gunni som maler i huset sitt (og Kjæresten sitt):